Gud må reddes fra religionene

Steinar Lem i Fremtiden i våre hender har fått kreft, og i en kronikk i Aftenposten reflekterer han over døden og religion. Kronikken er verdt å leses.

I innledningen til kronikken stiller Lem spørsmålet: Hvis døden er det mest dramatiske og sikreste ved livet, hvorfor reflekteres det i offentligheten nesten ikke rundt døden?

Lenger ned i kronikken svarer han selv på sitt eget spørsmål:
Nordmenn flest står i statskirken. De ekte troende i frikirker. Her får jeg høre at min evige frelse er sikret. Jeg må bare tro på treenigheten og Jesu oppstandelse. Nå, slik? Men hvis jeg i dyp sannhetssøken kommer til et annet resultat, slik Wergeland og en del kinesere har gjort, skal jeg straffes – lenge.

En kjærlig Gud straffer sine barn i all evighet på grunn av gal tro? Denne groteske blasfemien anses av kristne flest som nei da, det kan vel ikke være sånn, men er like fullt kirkens lære og ligger i den vestlige underbevisstheten og småråtner. Denne snille, ukristelige, hverdagstroen hindrer et ekte og kraftfullt religionsoppgjør som erstatter onde dogmer med moderne kunnskap og humanitet.

Problemet er etter min mening at vi har overlatt til kirkesamfunnene å ta seg av virkelighetsforståelsen og gudsbeskrivelsen. De fleste har verken mot eller evner til å reflektere over de etablerte religionenes lære. Tilsynelatende godtar man påstandene som kommer fra autoritativt hold. Så gjør folk seg opp sine egne meninger og lever (forhåpentligvis) godt med dem.

Som jeg skrev i Den blasfemiske katolske kirke, må Gud reddes fra religionene. De fleste religionene vanærer Gud - religionene er rett og slett fordummende. De fremstiller Gud og evigheten på en slik måte at folk flest rygger unna temaet. I så måte er de etablerte religionene Guds verste fiende!

I sin kronikk skriver Lem også dette: ....Nær-døden-opplevelser har gått inn i språket som en klisjé. Men i intellektuelle kretser anses temaet som ufint og fortrengningsverdig, til tross for at det finnes et stort materiale fra anekdoter til veldokumenterte bøker og forskningsarbeider som sterkt tyder på at bevisstheten overlever døden. Ved hjertestans ser mennesker av og til seg selv og omgivelsene utenfra. Slike beretninger er tilgjengelige for kontroll. Oftest inneholder opplevelsen en følelse av å komme inn i et lys av kjærlighet og varme, her finnes innslag av humor, ofte ser mennesker nære avdøde, livet passerer gjerne revy og de får en innsikt i hensikten med hele sirkuset – som ikke passer med kulturelle og religiøse reflekser, men som sammenfaller med Kants etikk: Du skal gjøre noe for andre og du skal utvikle deg selv.

....Men naturvitenskapen vil ikke utvide sin forklaringsmodell. Og livet hinsides er jo allerede fullkomment ivaretatt av de etablerte religionene......

De intellektuelle kretser har paradoksalt nok dannet et bolverk mot nye tanker og forklaringsmuligheter - i skjønn forening med de etablerte religionene. Ta for eksempel læren om sjelevandring. Dette skrives om reinkarnasjon på hjemmesiden til katolsk.no: Reinkarnasjonen står i krass motsetning til den bibelske åpenbaring. Dette kan ikke gjentas ofte nok, siden mange mener de kan finne holdepunkter for sjelevandringslæren i Den Hellige Skrift.

Jeg anbefaler å se programmet om temaet fra den amerikanske fjernsynsstasjonen ABC. Legg merke til skeptikerens kommentar i del 2. Noen burde fortelle denne professoren som uttaler seg at noen ganger er det bedre å si at dette kan jeg ikke forklare, fremfor å late som man er allvitende og så hoste opp ferdigtygget tøv.

Det kan opplyses at ikke bare buddhister og hinduer tror på reinkarnasjon, men også 1 av 4 amerikanere.

Del 1


Del 2


Se også intervju i Dagbladet - Døden er neppe slutten.