Det glade budskap

Hvis du føler at barnetroen holder på å bli slitsom, men du vet at du ikke vil klare å slippe krampetaket helt og holdent, da finnes det faktisk noen alternativer.

Du kan naturligvis gjøre som nordmenn flest, å fortsette som passivt medlem av statskirken, samtidig som du gjør deg opp dine egne tanker og meninger. Slett ikke dumt.

Du må bare passe på å unnslippe andaktene i radio og fjernsyn, samt styre unna hjemmesider med klissent, kristent innhold. Som tradisjonelt kirkemedlem kan du gifte deg i kirken, døpe barna dine der og stikke innom kirken en tur på julaftenen. Det er ingen grunn til å ha dårlig samvittighet. Husk at staten betaler millioner til kirken hvert år, på dine vegne. Det er din kirke, og prestene jobber for deg.

Hvis du av en eller annen grunn finner den anonyme tilværelsen som et vanlig kirkemedlem lite tilfredsstillende, la oss da se på noen andre muligheter for deg. Kanskje du har behov for å flagge deg selv, ta et slags standpunkt? Da kan kanskje kristensosialist være et brukbart alternativ? Noen små justeringer her og der, og du vil være i gang.

Du gjør det samme som for eksempel Johan Falkberget. Du blander sammen
ting fra den internasjonale arbeiderbevegelsen og elementer fra kristendommen, og får en slag demokratisk, kristen sosialisme. Dette gir deg muligheten til å få en ny tro på livet og et nytt håp. Men husk på: Det forutsetter samtidig at kapitalismen må knekkes og at kirken må stå på de fattiges side.

Som kristensosialist vil du være forpliktet til å skifte kjønn på Gud – gi Gud hunkjønn. Du må si Hun i stedet for Han når du omtaler Gud. Videre må du lese mange bøker, eller i hvert fall gi inntrykk av at du gjør det. Nrk-P2 må bli favorittkanalen din på radioen, og du skal selvfølgelig være interessert i det meste innen kulturlivet. Ikke glem fornuftige klær og fottøy om vinteren, for du kjører naturligvis sjelden bil. Du benytter offentlig transport så sant det lar seg gjøre.

Men, hei - vi må ikke glemme Jesus. Du skjønner, Jesus er en kul fyr for kristensosialistene. Slett ikke et mismodig hengehode, slik Kristelig Folkeparti i alle år har forsøkt å få oss til å tro. Det fine med å være kristensosialist og kamerat med Jesus, er nemlig at du kan fortsette å røyke, drikke, banne og hore så mye du vil – du vil likevel få lov til å tilbringe evigheten i den kristne himmelen. Sammen med for eksempel Ole Paus, Bjørn Eidsvåg og Petter Nome. Det blir kos, ikke sant?

Det finnes alltid ekstreme mennesker. Vi har sett tilfellene mange ganger - at noen blir glødende, mørkerøde marxister, for så å vende helt om. Hardheten sprekker, demninger brister og de fødes på ny. De konverterer til islam eller katolisismen.

Det vil jeg på det sterkeste fraråde. Du vil i så fall bli dradd ned i en hengemyr av galskap du vanskelig kan komme vekk fra siden. I verste fall kan du ende opp som en hellig kriger - eller som pave i Vatikanet. Vil du det?

Visste du at det finnes om lag 4200 religioner å velge mellom? Et relativt nytt tilskudd til listen er Unitarismen. Selv om de presenterer seg som et slags alternativ, så er unitarismen etter min mening kun en slags kristendom light. Jeg falt litt av lasset da jeg leste følgende på hjemmesiden til unitarforbundet her i Norge: Unitarkirken betrakter Jesus som Guds sønn, og det fundament den og alle andre kristne kirker er bygget på, men den ser ikke på Jesus som guddommelig.

Ehhh....ok?

Men helt greit. Jeg har sett verre sludder mange andre steder. Det fine med unitarismen er imidlertid at de synes å være snille og greie mennesker. Ikke krigerske eller fordømmende i det hele tatt.

Hvis du ikke er fornøyd med forslagene jeg har skissert ovenfor, kan du kanskje se litt nærmere på unitarismen? De har egen hjemmeside og enda mer kan du lese hos Wikipedia.

Uansett hva du velger, så håper jeg du velger rett - at du blir lykkelig, og at du kommer til himmelen når du dør. Ikke glem å nevne meg, Kjetteren, når du kommer dit. Kanskje det vil gi håp for meg, også?