søndag 25. desember 2011

Kirken var splittende 24. juli

Knut Olav Åmås i Aftenposten roser Den norske kirke for måten den har fungert etter terroren 22/7. "Den har steder for å dele sorg og savn, rom for å uttrykke lengsler og håp. Den gjør det åpent og inkluderende", skriver Åmås.

Oslo domkirke var kun til en viss grad inkluderende søndag 24. juli. Etter min mening var det slett ikke nødvendig å avslutte høymessen den dagen med nattverd. Høymessen var for offrene, og de fleste tilhørte AUF - ikke akkurat kjent for nær tilknytning til kirken.

Personlig syntes jeg derfor at nattverden mot slutten ble en markering av et skille mellom dem som var til stede i kirken. Det ble et skille mellom dem som - anført av kongefamilien - absolutt måtte ha seg en vinskvett og et stykke kjeks, og alle de andre som avsto.

Sannsynligvis var nattverden gjort til en del av høymessen etter påbud fra den teologisk erkekonservative Oslo-biskopen.

Det var gledelig å se at statsministeren ikke lot seg forføre til å være med på vindrikkingen og kjeksspisingen.

Derfor er det bare delvis riktig når Åmås skriver: Vi har sett en samlende folkekirke som er inkluderende og åpen overfor alle andre livssynssamfunn – og oss ikke-troende.

søndag 23. januar 2011

Kristenaktivisten Hanne Nabintu Herland

Hanne Nabintu Herland er en kristenaktivist - ingen "religionshistoriker", skriver Øyvind Strømmen.

Hanne Nabintu Herland skyver tittelen "religionshistoriker" foran seg. Men boken "Alarm! Tanker om en kultur i krise" etterlater ingen tvil. Herland er først og fremst kristenaktivist.

Les Øyvind Strømmens artikkel om Herland i
Friktanke.no

fredag 21. januar 2011

Radikalere blir kristne over natten

De seneste årene er det en del såkalt radikalere som har vendt om og blitt kristne. Mange har ”vendt om” og meldt seg inn i kirken eller en menighet når de har blitt rammet av sykdom, eller har opplevd ulike former for kriser i sine liv.

Intet galt sagt om det. Tvert om kan det være forståelig at mennesker griper etter hjelp der de mener hjelpen kan finnes.

Likevel undres man, særlig fordi mange av de ny-kristne tidligere fremsto som radikale og intellektuelle. Det er nesten slik at fra ene dagen til den andre skifter de intellektuell ham. De forlater sunn skepsis og vitenskaplige fakta til tro på Gud og Jesus – og hele kirkens forkynnelseslære.

Heldigvis finnes det de som går motsatt veg, også: Øystein Elgarøy - kristenforsvareren som ble ateist.

Å komme frem til troen på at det kanskje finnes en ”høyere makt”, en slags Gud, synes jeg ikke er det minste merkelig. Derimot forundres jeg over at så pass mange ukritisk slutter seg til kirken - at de kan akseptere kristendommens gudsbeskrivelse og virkelighetsoppfatning.

Jeg tror det har mye med miljøet rundt disse menneskene å gjøre. Vi ser mange eksempler på kristne som er kristne fordi hele familien alltid har vært kristen. Tilsvarende har mange såkalt politisk radikale fått innprentet at religion ikke er politisk korrekt. Overbevisningene til mange kristne og tilsynelatende ateister har med andre ord blitt plantet i dem utenfra. Verken den kristne eller ateistiske troen har med andre ord kommet som et resultat av egen tenkning og erfaring.

Fanatikere, det være seg religiøse som ikke-religiøse, ser jeg på som mennesker som er usikre på sin egen tro. De tør ikke slippe krampetaket og begynne å tenke selv. Innerst inne aner de nok at deres innbitte tro er sludder og vås. Det skremmer dem.

Finnes det en høyere makt, Gud (for å bruke det teologisk belastede ordet), så er det min overbevisning at denne guden forventer at vi skal bevare vår sunne skepsis i alle faser og situasjoner i livet. Noe annet ville være et hån mot Gud!

mandag 4. oktober 2010

Pedo-kirken i Roma er opprørt

Årets nobelpris i medisin går til den britiske forskeren Robert Edwards, en pioner innen forskning på assistert befruktning. Paven slutter seg ikke til gratulantene.

Pave Benedikt XVI og Vatikanet er opprørt over pristildelingen.

- Jeg mener at valget av Robert Edwards er fullstendig forfeilet, sier Ignacio Carrasco de Paula, Vatikanets fremste etikkekspert og leder for Det pavelige akademiet for liv.

Den katolske kirke mener at det er uetisk å la eggceller bli befruktet med sæd utenfor en kvinnes livmor og hevder at egg har blitt «handelsvare».


Den ugudelige kotalske kirke mener også det er uetisk med bruk av kondomer, abort, homoseksuell praksis, skilsmisse osv. Men heldigvis - få normale mennesker tar den pedo-kirken alvorlig!

Gratulerer med prisen, Robert Edwards.

tirsdag 13. april 2010

Sex, løgn og hykleri i den katolske kirke

For oss som avskyr den ugudelige katolske kirke, har de siste ukers avsløringer om pedoprester, intriger og maktkamp, løgner og hykleri nærmest vært det endelige beviset på hvilket motbydelig ormebol den katolske kirke er!

Det er helt ufattelig at noen kan tro Gud er tilstede i den katolske kirke. Kanskje det er på tide å henge bjella på katten og utrope den katolske kirke til selveste Antikrist?

Et lite gløtt bak murene til den katolske kirke får dere ved å lese artikkelen til KJELL ARILD POLLESTAD i dagens utgave av
Aftenposten.

tirsdag 27. oktober 2009

Gud styrer både fotball og politikk

Daniel Førlandsås (20) fra Kvinesdal er et helt ubeskrevet blad i norsk toppfotball. Unggutten gir Gud æren for at han nå er aktuell for en spansk toppklubb. Til internettavisen Norge idag sier unggutten:

- Gud har gitt meg motivasjon til å fortsette uansett hva folk har sagt. Han kan gjøre ting som overgår vår fantasi, og det er bare å takke Gud for dette, fastslår Førlandsås.

Troen på at Gud griper inn og hjelper og regulerer der det trengs, står sterkt hos mange kristne. Ikke en spurv faller til jorden…osv.

Derfor er det nok mange av Kristelig Folkepartis velgere som vil si seg enig med den unge fotballspilleren fra Kvinesdal - Gud grep inn og sørget for at han er aktuell som spiller i en spansk toppklubb. Det er uten tvil Guds vilje.

Det er heldigvis mye som tyder på at mange av de samme kristne nå har forstått at det også er Guds vilje at Kristelig Folkeparti skal under Stortingets sperregrense. Som jeg har skrevet tidligere: Hadde Gud ønsket Kristelig Folkeparti, hadde partiet hatt rekordoppslutning i Norge.

I stedet så vi at partiet gikk kraftig tilbake ved siste valg og den seneste partimålingen viser at KrF har sunket enda mer. Nå er partiet farlig nær sperregrensen.

Det må tyde på at mange av de som tidligere stemte Kristelig Folkeparti har våknet opp og vendt om. De har innsett at de ikke kan gå imot Guds vilje. Forhåpentligvis vil de resterende - om lag 5 prosent - også forstå at de er på en farlig ferd ved fortsatt å støtte Kristelig Folkeparti!

tirsdag 8. september 2009

Gud foretrekker Arbeiderpartiet

Det finnes mange håpefulle små partier ved dette valget. Mange av dem er kristelige partier. Dessverre for dem – de har ingen sjanse til å få representanter på Stortinget. Det mye større Kristelig Folkeparti får nok gjenvalgt de fleste av sine stortingsrepresentanter, men det er også alt. Det er slik Gud vil det skal være.

Kristelig Folkeparti og de små kristne partiene, kan betegnes som fundamentalister. De er i varierende grad bokstavtro med et enkelt, nesten rørende banalt, gudsbilde. Troen på at Gud griper inn og hjelper og regulerer der det trengs, står sterkt hos disse kristne. Ikke en spurv faller til jorden….osv.

Det finnes ikke noe politisk parti det blir bedt så mye for som Kristelig Folkeparti. Over hele landet sitter det kvinner - med og uten tupp i nakken - og ber og ber. Menn ber, også – for at Kristelig Folkeparti må vokse seg stort og få regjeringsmakt.

Det er helt greit. Mindre greit, og ytterst forunderlig, er at disse kristne ikke makter å overføre den samme troen og tankegangen til politikkens verden. Hadde de gjort det, ville de innsett at Gud har noen favoritter - nemlig Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet.

Så min oppfordring til alle kristne er følgende: Gå ikke i mot Guds vilje. Vend om! Kjemp for de partiene Gud åpenbart ønsker.