Knut Olav Åmås i Aftenposten roser Den norske kirke for måten den har fungert etter terroren 22/7. "Den har steder for å dele sorg og savn, rom for å uttrykke lengsler og håp. Den gjør det åpent og inkluderende", skriver Åmås.
Oslo domkirke var kun til en viss grad inkluderende søndag 24. juli. Etter min mening var det slett ikke nødvendig å avslutte høymessen den dagen med nattverd. Høymessen var for offrene, og de fleste tilhørte AUF - ikke akkurat kjent for nær tilknytning til kirken.
Personlig syntes jeg derfor at nattverden mot slutten ble en markering av et skille mellom dem som var til stede i kirken. Det ble et skille mellom dem som - anført av kongefamilien - absolutt måtte ha seg en vinskvett og et stykke kjeks, og alle de andre som avsto.
Sannsynligvis var nattverden gjort til en del av høymessen etter påbud fra den teologisk erkekonservative Oslo-biskopen.
Det var gledelig å se at statsministeren ikke lot seg forføre til å være med på vindrikkingen og kjeksspisingen.
Derfor er det bare delvis riktig når Åmås skriver: Vi har sett en samlende folkekirke som er inkluderende og åpen overfor alle andre livssynssamfunn – og oss ikke-troende.
