For et år siden kunne vi se en svensk dokumentar på Nrk som hette "Nonnen". Der kunne vi følge en ung, svensk kvinne gjennom ti år. Hun valgte å gå inn i Karmelitterordenen, den strengeste av alle klosterordener.
Marta kommer fra en katolsk familie og har åtte søsken. Som 19-åring gjorde hun et ekstremt livsvalg da hun gikk inn i Karmelitterordenen. Hun lever i stillhet og forlater aldri klosteret. Familien kan hun treffe bare sju ganger i året i et spesielt besøksrom med gitter.
Karmelittersøstrenes oppgave er å be. De er tause hele dagen, bortsett fra 45 minutter etter lunsj og middag, da de får snakke fritt sammen.Marta kommer aldri mer til å forlate klostret, ikke en gang for å hilse på familien. Hun har bundet seg til å leve resten av sitt liv der, og kommer til å få sin gravplass i klosterhagen.
Jeg syntes dokumentaren var dypt tragisk. Den gjorde meg også rasende - rasende på den katolske kirke som tillater at unge mennesker kaster bort livene sine på den måten.
Klosterordenen Karmelitterordenen er nok et bevis på den katolske kirkes blasfemiske gudsoppfatning.
For vi antar at det finnes en høyere makt - Gud, for å bruke dette teologisk belastede ordet. Jeg vil også for enkelhetens skyld følge tradisjonen og omtale Gud som hankjønn - altså han.
Den katolske kirke har dratt Gud ned fra sin himmel, kartotekført ham og gjort Gud tilgjengelig med alle opplysninger. Den katolske kirke fremstiller Gud som en selvopptatt skapning. Gud må være glemsom - på grensen til åndssløv. Han må også være temmelig hjelpesløs siden han har behov for hjelp fra noen nonner i et kloster i Sverige. Nonnenes oppgave gjennom vedvarende bønn er åpenbart å holde Gud våken, minne ham på at jorden finnes og at han bør rette oppmerksomheten mot nødvendige oppgaver. Hvis nonnene er heldige, vil Gud gripe inn i henhold til nonnenes anvisninger.
Hvordan nonner som lever i isolasjon innenfor klostermurene skal ha de nødvendige forutsetninger for å fortelle den antatt allmektige Gud hva han bør gjøre - det er vel ett av den katolske kirkes mange mysterium.
Stakkars, Gud. Det er synd på ham. Han skal visstnok ha skapt jorden med alle dens skapninger og hele universet. Tyder ikke det på at Gud må være et fenomen eller en kraft som er så stor og fantastisk at det er umulig for den menneskelige hjerne å fatte? Fortjener ikke denne Gud å bli verdsatt som noe annet enn en tulling som er avhengig av en flokk forvirrede nonner som kaster bort livene sine bak noen klostermurer?
Enhver med respekt for Gud og hans utrolige skaperverk, bør ta sterk avstand fra den katolske kirkes smakløse gudsbilde. Forhåpentligvis ufrivillig, håner den katolske kirke Gud. Den katolske kirke gjør Gud liten og latterlig. Det alene kvalifiserer til all mulig kamp mot den ugudelige katolske kirke!
